Bergens kalvskinn
Bergens kalvskinn er en jordebok over geistlig gods i Bergen bispedømme rundt 1350. Håndskriftet har signaturen AM 329a fol og ligger nå i Riksarkivet i Oslo.
Innhold
Jordeboken gir en fullstendig oversikt over jordegodset og inntektene som lå til hvert prestebord (mensalgodset) og hver kirke (fabricagodset) i bispedømmet, i en geografisk rekkefølge fra nord til syd, og dekker områdene Nordfjord, Sunnfjord, Sogn, Norhordland, Sunnhordland, Voss og Hardanger. Dessuten inneholder jordeboken tiendeopplysninger, opplysninger om jordegodset som lå til de 12 prebendene og alterne ved domkirken samt noen inventarlister.
Tilblivelse
Håndskriftet er vanligvis datert til rundt 1360, men det bygger åpenbart på eldre forelegg, som i sin tur nok må bygge på lister opprettet ved de lokale kirkene og presteembetene. Hittil har man antatt at håndskriftet er skrevet av en, muligens to svært like hender. Man tror at biskop Audfinn, død 1330, er en av opphavsmennene til Bergens kalvskinn.
Omfang
Håndskriftet består i dag av 40 blad, men av pagineringen fra middelalderen og en noe seinere innholdsfortegnelse kan vi se at vel 10 blad er gått tapt. Således finner vi en lakune mellom sidene 53 og 56 og mellom sidene 67 og 70. Dessuten er et helt legg, det opprinnelige 6. legget gått tapt. Likevel er Bergens kalvskinn den tilnærmet mest fullstendig bevarte jordebok fra norsk middelalder.
Kildeverdi
For så vel språkfolk som historikere er Bergens kalvskinn unik. Det er den suverent viktigste primærkilden for stedsnavn i Vest-Norge. Løselig anslått inneholder den om lag 2200 navneformer av om lag 1900&endash;2000 gårdsnavn, og dessuten navn på omlag 250 personer. Jordeboken gir oss også oversikt over de eldste kirkene og kirkestedene, den middelalderske sokneinndelingen, tiendeforholdene, prestenes inntekter, omfanget av kirkegodset og prestegodset.